Månedens utfordring – Dag 27 – Morsomt med egg!

Egg kan brukes til nesten alt! Egg kan tilberedes på enormt mange måter og formes til det meste – og det beste av alt: Egg er en liten proteinbombe, inneholder mange mineraler og kalles også for “naturens egen vitaminpille” på grunn av høyt innhold av B-vitaminer, D-vitaminer, A-vitaminer, E-vitaminer og K-vitaminer. Av B- vitaminer finnes det hele 8 forskjellige og alle er til stede i hvert eneste egg!

For mange år siden ble egget beskyldt for forbrytelser mot kroppen vår og beskyldt for å øke kroppens kolestrol – selv om dette ble tilbakevist for over tjue år siden er det fremdeles mange som uten grunn er redd for at egg kan være skadelig.

Egg inneholder protein som kroppen vår nyttiggjør seg på en svært bra måte. I Norge er egg fri for salmonella og annet, slik at vi også kan bruke de rå – og dette gjør det enda enklere å oppta den sunne næringen fra eggene!

Egg kan brukes til alle måltider som pålegg, til middag, til lunsj og kvelds, i salat og smoothier, majoneser, omeletter, stekt, kokt, rått, helt, delt, vispet med mye mer! Egg er også som et superlim for nestn all restmat. Nesten uansett hva man har av rester kan det bli noe nytt og spennende med et par egg i tillegg!

Trenger du flere tips – så ta en titt her:

Speilegg i ringer av paprika, løk, squash og andre grønnsaker!

Eller rett i brødet eller poteten!

I silikonformer med bacon som “vegg”!

Pepperkakeformer kan også brukes!

Hva med å leke litt med konditorfarger?

Eller med andre livsformer:-)

Yin & Yang:

‘Kjææærlighet!

Mer kjærlighet!

Speilegg kan også stekes i vaffeljern:

Egg kan skapes om i egnede former:

Litt barnslig – men mat skal jo være morsomt!

Og helt til slutt en liten fiffig fyr som skiller eggehviten og eggeplommen! :-)

 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Månedens utfordring – Dag 26 – Hva skal barna spise?

 

Pølser, pizza, pasta, pommes frites, hamburger, kebab, taco, tortilla, frityrstekt, chips, søte drikker, søtsaker, desserter, bakevarer, kjeks, luft og kjærlighet?

Tomme for næring men fulle av fett, salt, sukker, kunstige tilsetningsstoffer, kunstige søtstoffer, fyllstoffer og andre avfallsstoffer fra industrien. (Kjærlighet er sunt, men dessverre ikke nok til å veie opp for det dårlige kostholdet…)

Oppskriften på tidlig diabetes, hjertesykdommer, kreft, underernæring, rakitt, anemi, tannråte, trøtthet, søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer, utagerende oppførsel, utviklingsproblemer, ødelagt immunsystem, mage- tarm-problemer, listen fortsetter og fortsetter…

Kroppen vår er ikke bygget for å behandle all søppelmaten. Kroppen vår er bygget for å ta til seg næring, ikke søppel.

Overfóret men underernært.


Barn i en dagligvarebutikk vil plukke de matvarene som de kjenner. Barn helt ned til ett-årsalderen hyler “-Vil ha” når de blir trillet forbi godterihyllene, brusflaskene og frysediskene med hurtigmaten.

Barn blir tatt med på McDonalds, Burgerking og lignende steder fra svært ung alder. Fet mat uten næring og brus og søte drikker er dagligdags. Søtsaker, godteri og søte bakverk og søte frokostblandinger likeså.

Hvorfor lar vi barna våre spise så mye som gjør de syke? Hvorfor kjøper vi så mange problemer til barna våre? Hvordan kan vi med viten og vilje investerer så mye penger i fremtidige sykdommer for våre barn?

Men HVA skal barna spise for å få i seg nok næring og mindre søppel?


Barn spiser det som blir satt fram! Er det ikke hyggelig at det finnes en så enkel løsning?

Ren mat, rene råvarer, en tallerken og et glass er et bra utgangspunkt!

Barn spiser også det de voksne spiser – så spiser du selv sunt så vil barna også spise sunt!

Barn bør få lov til å utforske naturlig mat i stedet for at vi skal ødelegge deres matlyst med smaker produsert i fabrikker som ikke har noe som helst med ekte mat å gjøre.

Fórer vi ungene med for mye ferdigmat mister de sin naturlige smakssans og blir “avhengig” av den kunstige smaken som mye hel- og halvfabrikata mat er så full av. Fórer vi barna våre med et rikt utvalg av naturlige smaker åpner det opp for en matllyst og matglede som bare vil utvikle seg mer og mer med alderen.

Barn er opptatt av farger, smaker, teksturer. De er nysgjerrige, vitebegjærlige, undersøkende, Grønnsaker med friske smaker og rent kjøtt med naturlige smaker er naturlige valg for de fleste, barn som voksne.

Voksne som er oppvokst på eller har mange år bak seg med å spise industri-mat og som så får egne barn har en god grunn til å selv legge om sitt eget kosthold i takt med at barna skal begynne med fast føde – eller om man ikke startet da er det aldri for sent å begynne, barn i alle aldre er åpne for nye fristelser!


Det sies at for å vende seg til nye matvarer og smaker tar det rundt femten ganger med denne matvaren før man kjenner igjen smaken og liker den.

Mat til barna er ganske så lik maten til de voksne. Tips for å få barna til å spise sunn mat er lik med hva som gjør de voksne til å spise sunnere:

Alltid ha ferdig  oppkuttede grønnsaker og ulike typer middag- og måltidsstilbehør klart til servering i kjøleskapet: Man kan lage store porsjoner av tilbehør og/eller hele måltider i helgene, eller en annen dag som passer, og oppbevarer det i tette bokser i kjøleskapet til bruk utover hele uka – slik har man alltid tilgang på sunne måltider og sunne tilbehør til måltidene hele uka.

Friske urter og salater i potter på kjøkkenbordet eller i vinduskarmen som barna vet de kan kan forsyne seg av til eller før måltidene. De som har den minste mulighet til å anlegge en kjøkkenhage, på verandaen eller i hagen må utnytte dennne muligheten de har til å dyrke mat sammen med barna. Egenproduserte grønnsaker, frukt og bær er gull verd for alle familier!

Grønnsakene deles opp oppbevares i gjennomsiktige og delikate bokser i kjøleskapet slik at alle kan forsyne seg med det de vil: (Tomatbiter, agurkbiter, hakket rødløk, paprika, strimlet gulrot m.m.) Om man liker rømme- eller youghurtdip kan grønnsakene gjøres klare sammen med dippen.


Uansett hvor motiverte foreldre er til å lage sunn mat til barna sine så kommer alltid spørsmålet før eller senere: “Ja, men hva med godteri og lørdagsgodt?”

Ja – hva med godteri og lørdagsgodt? Står det nedskrevet noe sted at barna må ha lørdagsgodt, brus, godteri, søtsaker og annet søppel flere ganger i uka?

Frukt og bær er naturens snacks.

Frukt og bær og grønnsaker kommer i all verdens naturlige farger og inneholder alt det kroppen begjærer. Gi barna ekte mat og ekte farger. Lær barna sunne matvaner fra første dag med fast føde – og man vil gi barnas kropper en sunn start på et langt liv.

Noen fargerike tips:

Grønnsaker og dipp:

Porsjonsdipper!

Frukt og bær på pinne:Med dipp om ønskelig!Eller hva med egenlaget fruktis?Eller is laget av frisk frukt- og bærmos?

Eller softis av banan og bær:

Ta en banan (cirka én banan per person) – kutt opp i skiver og frys ned. (Legg de gjerne flatt utover et brett med bakepapir eller plastfolie så blir de enkle å løsne når de er frosset). Legges så i kjøkkenmaskin og vispes til det blir luftig og mykt.

Smaker supert alene – men kan også mikses med bær av ulike typer, litt vanilje (-stang), nøtter og frukt eller bær.

Man kan også blande inn saltfritt peanøttsmør

(vispes/mikses inn når bananene er  ferdig vispet:)

Yummi!

Frukt kan formes til det meste:

Prøv også jordbær dyppet i gresk youghurt – legges i fryseren noen timer før nyting! :-)

Håper alle voksne har fått noen ideer til litt sunnere snacks for sine barn (og seg selv?)

Koooz

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Månedens utfordring – Dag 25 – Slik tar du best vare på frukt & grønt!

Frukt & grønt liker å oppbevares kjølig, mørkt og med riktig luftfuktighet – derfor velger mange å oppbevare alle typer i kjøleskapet. Men mange av våre grønne venner mister mye smak av å ligge i kjøleskap – det blir for kaldt for de. Har vi et spiskammers eller en kjølig kjeller trives de godt der – alternativet er å oppbevare de utenfor kjøleskapet til de modnes og så kan vi legge de kaldt eller fryses.

Bør oppbevares i romtemperatur: Agurk. Artiskokk. Aubergin. Avokado. Banan. Epler. Fersk ingefær. Melon. Løk (vårløk/grønne løktyper i kjøleskap). Papaya. Paprika. Potet. Pærer. Squash. Tomat. (Disse kjøpes ofte før modningen er ferdig og de modnes i moderat romtemperatur! Ideelt sett bør de lagres ved temperaturer mellom 10 og 15 grader, men de færreste av oss har rom eller skap med den temperaturen om sommeren.)

Bør oppbevares i kjøleskap: Bær. Steinfrukt. De aller fleste grønnsaker

Valgfritt: Sitrusfrukter. Men hovedregelen er at de søte oppbevares best i kjøleskap og de sure best utenfor. Lime liker begge deler

Etylen: Tomater, epler, plommer, fersken og pærer produserer gassen etylen. Grønnsaker som for eksempel salat, agurk, blomkål, persille, dill, gulrot, asparges, purre og rosenkål er overfølsomme overfor etylen og bør oppbevares adskilt fra etylen-produserende frukt og grønt modningen for de som ikke tåler etylen blir for rask og de kan mistesmak,farge og konsistens. Det er ingen fare forbundet med dette, men vi vil jo stelle best mulig med grønnsakene våre – så de varer lenge og gleder oss mest mulig?

Salat og andre bladgrønnsaker holder seg lenge i en plastpose i kjøleskapet. For ekstra lang holdbarhet kan man enten ta den fra hverandre og skylles eller skylles hel – rist av vannet og legg i plastpose i grønnsaksskuffen i kjøleskapet. .

Salat kan også oppbevares kaldt i lufttett boks. Tomater, agurk og løk med mer likeså. Ferdig oppkuttet grønt gjør det enklere for barna (og de voksne!) å velge mer grønt når de kommer sultne hjem og åpner kjøleskapsdøra på jakt etter fór! :-)

Sist men ikke minst: Hold orden i kjøleskapet & frukt- & grønnsakskurvene! Lag et oversiktlig system så blir det enkelt å bruke de ulike grønnsakene og fruktene når de er på sitt beste, og man unngår å måtte kaste mat!

Ser man at modenheten er på topp og du vet at du ikke rekker å bruke opp alt – så forvell det og frys det ned eller sylt det til senere bruk! Frukt, banan, bær og agurk med mer kan også fint brukes i smoothier! Jo mer modent/overmodent – jo søtere er det!

Kos deg med de grønne vennene dine!

 

 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Månedens utfordring – Dag 24 – Kjøkkenhagen gir oss mat & glede! Husk også giftfri gjødsling & human fjerning av skadedyr!

Alle de som nå er godt i gang med kjøkkenhagen eller verandadyrkingen av grønt og urter har vel allerede begynt å høste av det deilige overskuddet som egen avling gir!

Og for de som ikke har startet ennå er det ennå ikke forsent å så og plante de artene som fremdeles vil gi en bra avling denne sommeren! Urter, salat, rucola, med mye mer! Mange av de som trenger to år på å gi en bra avling kan sås og plantes til langt ut på ettersommeren.

Mage hagesentre har nå også halv pris eller mer på det de ikke har fått solgt før.

Noen matnyttige tips underveis:

– Knip av knopper og blader på basilikumen. (Og bruk de selvsagt! I pesto eller annet!). Det stimulerer planten til ny bladvekst og gjør planten tettere.

– Dekk naken jord med plenavklipp eller skyllet tang. (Skyll vekk alt saltet): Det gir næring til jorden og beskytter mot uttørring.

– Timian, lavendel med flere setter pris på en “hårklipp” etter blomstring.

– Gresskar og squash er vame- og næringskrevende. Om de ikke allerede er sådd eller plantet i kompostjord så plant de over på kompostjord eller oppå komposthaugen nå.

– Sett plastflasker med avskåret bunn over sarte småplanter – beskytter mot snegler og for mye regn. (Og mot frost.) Eller bruk avskårne eller gjennomhullede plastflasker til vanning:

– Ta vare på meitemarken. Den hjelper til med omdanning av råtne plantedeler og gjør jorda luftig og porøs.

– Plant nye jordbærplanter på et nytt sted i hagen hvert 3. til 4. år for å unngå sykdom og dårlig avling.

– Plant/så belgfrukter og kløver for å forbedre jorden. På høsten spas planterestene av dette ned i jorda.

– For de med rosenkål så kan man i midten av august knipe/skjære av toppen slik at de gjenværende og nye “toppene” får maks næring. (Toppen man kniper av kan selvsagt spises!)

– Grønnkål og rosenkål smaker best etter en frostnatt.

– Bruk naturgjødsel i stedet for kunstgjødsel for en levende og frisk jordkultur. Gjødsle når plantene har fått vokse en stund, unge planter tåler ikke så mye gjødsel.

GIFTFRI GJØDSLING OG JORDFORBEDRING:

Ta vare på planteavfall fra hagen. Bruk det som jorddekke eller legg det i kompostbinge.

Bor du i nærheten av sjøen kan du plukke tang som gir god tilførsel av næringsstoffer i kompost eller som bruk rett på bedene. Tangen må skylles fri for salt før bruk.
Gress er næringsrikt og lett nedbrytbart, og kan  legges som jorddekke rundt vekstene eller som næring til plenen når du klipper plenen. Da får plenen tilført næring, og det forhindre mosevekst.

Matrester komposteres gjennom hele året. Gjødselvann kan lages fra forskjellige urtereller Brennesle og valurt er ekstra fint til dette. La friske, kuttede urter eller brennesle ligge i vann i to-tre uker. Blandingen lukter litt vondt – men den står jo utendørs så det går greit – og den er supernæringsrik for planter og blomster! Husk at den må tynnes ut med 10 deler vann før bruk.

GIFTFRI FJERNING AV SKADEDYR (F.eks.bladlus, bladteger, kålsommerfugler, gulrotfluer og snegler):

Legg av litt av grøntavfallet til skadedyrene. De er en del av naturen og har like mye rett til å bruke den som oss!

Samplanting av urter, tagetes, ringblomst og hvitløk kan forvirre (!) insektene med lukter og farger og dermed holde de unna hagen din.

Tagetes er effektiv mot rotål i jorden og kan også holde katter unna!!

Husk luking og plukking.

Skadedyr i hagen kan ofte bare plukkes vekk sånn som kålsommerfugllarver og snegler.

Bladlus kan spyles bort med hageslangen eller dusjes med vann og zalo-blanding. På roser sitter de ofte  tett på helt unge skudd og kan lett strykes eller børstes vekk.

Fjern blader og frukte som er angrepet av sykdom, og luk vekk ugress.

Syke plantedeler og dyr med spesielt levedyktige egg-kapsler bør brennes.

Fiberduk kan legges over plantene i perioder som beskyttelse mot gulrotflue, kålflue, kålsommerfugl og jordlopper. Duken holder også godt på varmen, mens og fuktighet likevel slipper til. Duken er veldig lett og kan legges rett over plantene eller på jorda. Etterhvert som plantene vokser, løfter duken seg etter.

Feller kan være effektive mot skadedyr men fanger også de nyttige.

Snegler fanges lett i en nedgravd skål med øl. Uthulte poteter, store blader og annet hageavfall er samlingssteder for mange organismer. Hu

sk å plukke opp dyrene etterhvert.

En “krage” (rund skive av papp eller plast) kan hindre kålfluen i å legge egg.

Limringer rundt trestammer fanger insekter som kryper på stammene.

Husk – vær alltid barmhjertig mot dyrene du vil fjerne fra hagen din! Vi er alle levende vesener og kan føle smerte uansett størrelse.

Lykke til med hagearbeidet! Å jobbe i hagen er en god form for både terapi og trening for både kropp og sjel! :-)

 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar