Alle de som nå er godt i gang med kjøkkenhagen eller verandadyrkingen av grønt og urter har vel allerede begynt å høste av det deilige overskuddet som egen avling gir!
Og for de som ikke har startet ennå er det ennå ikke forsent å så og plante de artene som fremdeles vil gi en bra avling denne sommeren! Urter, salat, rucola, med mye mer! Mange av de som trenger to år på å gi en bra avling kan sås og plantes til langt ut på ettersommeren.
Mage hagesentre har nå også halv pris eller mer på det de ikke har fått solgt før.
Noen matnyttige tips underveis:
– Knip av knopper og blader på basilikumen. (Og bruk de selvsagt! I pesto eller annet!). Det stimulerer planten til ny bladvekst og gjør planten tettere.
– Dekk naken jord med plenavklipp eller skyllet tang. (Skyll vekk alt saltet): Det gir næring til jorden og beskytter mot uttørring.
– Timian, lavendel med flere setter pris på en “hårklipp” etter blomstring.
– Gresskar og squash er vame- og næringskrevende. Om de ikke allerede er sådd eller plantet i kompostjord så plant de over på kompostjord eller oppå komposthaugen nå.
– Sett plastflasker med avskåret bunn over sarte småplanter – beskytter mot snegler og for mye regn. (Og mot frost.) Eller bruk avskårne eller gjennomhullede plastflasker til vanning:
– Ta vare på meitemarken. Den hjelper til med omdanning av råtne plantedeler og gjør jorda luftig og porøs.
– Plant nye jordbærplanter på et nytt sted i hagen hvert 3. til 4. år for å unngå sykdom og dårlig avling.
– Plant/så belgfrukter og kløver for å forbedre jorden. På høsten spas planterestene av dette ned i jorda.
– For de med rosenkål så kan man i midten av august knipe/skjære av toppen slik at de gjenværende og nye “toppene” får maks næring. (Toppen man kniper av kan selvsagt spises!)
– Grønnkål og rosenkål smaker best etter en frostnatt.
– Bruk naturgjødsel i stedet for kunstgjødsel for en levende og frisk jordkultur. Gjødsle når plantene har fått vokse en stund, unge planter tåler ikke så mye gjødsel.
GIFTFRI GJØDSLING OG JORDFORBEDRING:
Ta vare på planteavfall fra hagen. Bruk det som jorddekke eller legg det i kompostbinge.
Bor du i nærheten av sjøen kan du plukke tang som gir god tilførsel av næringsstoffer i kompost eller som bruk rett på bedene. Tangen må skylles fri for salt før bruk.
Gress er næringsrikt og lett nedbrytbart, og kan legges som jorddekke rundt vekstene eller som næring til plenen når du klipper plenen. Da får plenen tilført næring, og det forhindre mosevekst.
Matrester komposteres gjennom hele året. Gjødselvann kan lages fra forskjellige urtereller Brennesle og valurt er ekstra fint til dette. La friske, kuttede urter eller brennesle ligge i vann i to-tre uker. Blandingen lukter litt vondt – men den står jo utendørs så det går greit – og den er supernæringsrik for planter og blomster! Husk at den må tynnes ut med 10 deler vann før bruk.
GIFTFRI FJERNING AV SKADEDYR (F.eks.bladlus, bladteger, kålsommerfugler, gulrotfluer og snegler):
Legg av litt av grøntavfallet til skadedyrene. De er en del av naturen og har like mye rett til å bruke den som oss!
Samplanting av urter, tagetes, ringblomst og hvitløk kan forvirre (!) insektene med lukter og farger og dermed holde de unna hagen din.
Tagetes er effektiv mot rotål i jorden og kan også holde katter unna!!
Husk luking og plukking.
Skadedyr i hagen kan ofte bare plukkes vekk sånn som kålsommerfugllarver og snegler.
Bladlus kan spyles bort med hageslangen eller dusjes med vann og zalo-blanding. På roser sitter de ofte tett på helt unge skudd og kan lett strykes eller børstes vekk.
Fjern blader og frukte som er angrepet av sykdom, og luk vekk ugress.
Syke plantedeler og dyr med spesielt levedyktige egg-kapsler bør brennes.
Fiberduk kan legges over plantene i perioder som beskyttelse mot gulrotflue, kålflue, kålsommerfugl og jordlopper. Duken holder også godt på varmen, mens og fuktighet likevel slipper til. Duken er veldig lett og kan legges rett over plantene eller på jorda. Etterhvert som plantene vokser, løfter duken seg ette.
Feller kan være effektive mot skadedyr men fanger også de nyttige.
Snegler fanges lett i en nedgravd skål med øl. Uthulte poteter, store blader og annet hageavfall er samlingssteder for mange organismer. Husk å plukke opp dyrene etterhvert.
En “krage” (rund skive av papp eller plast) kan hindre kålfluen i å legge egg.
Limringer rundt trestammer fanger insekter som kryper på stammene.
Husk – vær alltid barmhjertig mot dyrene du vil fjerne fra hagen din! Vi er alle levende vesener og kan føle smerte uansett størrelse.
Lykke til med hagearbeidet! Å jobbe i hagen er en god form for både terapi og trening for både kropp og sjel! :-)
[contact-form] [contact-field label=”Navn” type=”name” required=”true” /] [contact-field label=”Epost” type=”email” required=”true” /] [contact-field label=”Nettsted” type=”url” /] [contact-field label=”Kommentar” type=”textarea” required=”true” /] [/contact-form]